Bærekraft var naturligvis et av de mest sentrale temaene under Arendalsuka. Hele 59 programbidrag hadde dette i tittelen, men bare noen få av disse handlet om de nye kravene til rapportering som Stortinget vedtok i vårsesjonen (CSRD). Jeg skal prøve å gi et kort sammendrag av det som ble sagt.
Bærekraft som motor for industriell verdiskaping og omstilling. Etikk og butikk for næringslivet? arrangert av Universitetet i Sørøst-Norge (USN)
- Det ble pekt på at bedriftene i panelet allerede hadde gjort mye for å redusere utslipp og oppnå mer sirkularitet, men generellt så ligger Norge på et lavt nivå når det gjelder å utnytte avfallet sirkulært.
- Etikk ble fremholdt som et ledende premiss for å være konkurransekraftig – ikke minst for å kunne tiltrekke seg talenter.
- Bærekraftige løsninger vil kunne medføre lavere marginer og det er viktig at aksjonærer er oppmerksom på dette.
- Til slutt så ble det pekt på at ny og rimelig energi er det viktigste premisset for at omstillingen skal gå fortere.
Hva forventer EU av små og mellomstore bedrifter? arrangert av Stiftelsen Miljøfyrtårn, Sparebanken Sør.
- Det ble informert om rapporteringsstandrden ESRS og den forenklede standarden som vil komme for SMB.
- Rapporteringe medfører betydlige merkostnader for bedriftene, men det er relevant og reguleringene skaper en felles regulativ hverdag med de selskapene vi konkurrerer med.
- Brønnøysund vil bli gitt i oppgave å motta, publisere og gjøre data fra bærekraftsrapportene søkbare.
- Bank- og finanssektoren ser på denne rapporteringen som svært viktig all den tid taksonomien forutsetter at bankenes finansiering vil påvirkes av kundenes grad av miljøtilpasning.
- Bankene anbefaler at kundene begynner med en analsyse av dobbelt materialitet og at man bruker tiden godt frem til at den første rapporten skal avgis.
CSRD – erfaringer og synspunkter på bærekraftsrapporteringen så langt – arrangert av Bane NOR SF og BDO.
- Tuva Moflag, leder av Stortingets finanskomite, la frem begrunnelsen for godkjennelsen av CSRD for Norge.
- Bane Nor, ved bærekraftsdirektøren, beskrev arbeidet med å utarbeide rapporten 2023 og få den godkjent/revidert. Hensikten var å øve og legge forholdene til rette for den første pliktige fremleggelsen i 2024.
- Sammen med Posten og Telenor ble det lagt frem sentrale erfaringer fra arbeidet:
- Analysen av dobbel materialitet identifiserer verdidrivere som kan øke aksepten for arbeidet internt og fokusere toppledelsen.
- Start i tide slik at man har nok tid til å involvere og motivere hele organisasjonen.
- Viktg at selskapet gjør øvelsen selv og ikke setter bort arbeidet til en konsulent. Organisasjonen har mye ekspertise som må brukes. Derfor er delegering av oppgaver viktig.
Bærekraft i styrerommet – ikke tro alt du hører – arrangert av Belief Group AS og Energi.ai AS.
- Birger Magnus, mangeårig styreleder, pekte på at dagens datagrunnlag ofte ikke er nok for å kunne legge grunnlaget for nye scenarier. Man må tenke nytt og tørre å ta og gjennomføre beslutninger man tror på. Schibsteds rubrikksatsning ble nevt som et eksempel. Det er utsynet som blir avgjørende – ikke fakta.
- Store selskaper har stort sett kontroll på ESG spørsmålene, men de små og mellomstore kan komme til å møte utfordringer. Statistikk peker på at en gjennomsnittlig bærekraftsrapport er på 146 sider. Slik må det ikke være
- Måling av karbonutslipp er nødvendig, men i seg selv ingen tilstrekelig tilnærming i en verden som etterspør Double Materiality Assesments.
- Grønnvasking.no i samarbeid med Skift er et viktig verktøy for å sjekke at man ikke kommer galt ut, når rapporten skal skrives.
- Prosessfornakring bli nøkkelen til å oppnå de resultatene man trenger og ønsker.
- Det er stort behov for å veilede og normere det som skal gjøres i forhold til det som teoretisk kreves.
Er SMB sektoren klare til å rapportere på de nye europeiske bærekraftskravene – arrangert av SMB Norge.
- Wolfgang Sölch fra Pulsora pekte på prosessen og det vil bli vanskleig å finne mennesker og ressurser nåt vi kommer til 2025.
- En typisk prosess kan ta så mye som 9 -12 måneder.
- Miljøfyrtårn pekte på at det kommer nye og forenklee standarder for små selskaper senere i 2024.
- Politikerne pekte på at bærekraftsrapporteringskravene vil på sikt treffe alle med revisjonsplikt. Det kan være nyttig å ha i tankene.
EU’s aktromhetslov for næringslivet – «a game changer»?- arrangert av Amnesty International Norge og Norsk Hydro.
- Det var en hektisk tid i Europaparlamentet før valget tidligere i år. Mange lover som hadde vært under forberedelse i lang tid skulle dyttes over målstreken. En mulig endring av parlamentets majoritet og ledelse var en trussel mot å videreføre viktige skritt mot et mer bærekraftig samfunn.
- I den sammenheng var voteringen over CSDDD kanskje den viktigste. Norge har vår åpenhetslov og nå skulle Europa få sin egen, men motstanden fra Tyskalnd og Frankrike var sterk.
- Tidligere visepresident i Europaparlamenet Heidi Hautala forklarte prosessen og hvordan loven endret form inn i det siste.
- Claus Teilmann Petersen fra danske Bestseller forklarte at de var glade for loven og at den er harmonisert med OECD sine regler, men er bekymret for at grensen for hvem loven skuille gjelde for, er blitt satt for heyt. I likehet med de fleste internasjonale selskaper er man glad i en «level playing field», dvs. en lov for alle.
- Spørsmålstillingen er nå hvor harmonisert direktivet implemnteres inn i de ulike landenes lovverk. Her vil tiden vise hvor effektiv CS3D blir for å skape et mer ansvarlig arbiedsliv.
- Hautale trodde at loven kommer til å bli oppdatert og forbedret over tid.
