Oppdateringen av to viktige direktiver under EU’s fornybarpakke (EED og RED III) har vært ute til høring under årsskiftet 2023/24 og selv om de hører til i samme regulatoriske verden, så er responsen ganske ulik! Mens EED høringen fikk 34 svar og bedømmes som så positiv at mange organisasjoner har bedt EU legge press på Norge for en innføring, så mottok RED III høringen 7 503 svar hvorav de langt fleste er svært kritiske. Det skaper naturligvis er politisk problem for Norge ettersom RED er viktigere for EU enn EED.
Først litt bakgrunn
EU har planer om å gjøre Europa til det første klimanøytrale kontinentet innen 2050, og for å oppnå dette lanserte man i juli 2021 sin «Fit for 55»-pakke med utkast til klima-, energi- og transportrelatert lovgivning. Dette skal legge forholdene til rette for at EU skal kunne nå 2030-målet om å kutte klimagassutslipp med minst 55 % sammenlignet med med 1990-nivået, samt 2050-visjonen.
Pakken består av et sett med 14 lovforslag, hvorav to er revisjoner av to store eksisterende energidirektiver, nemlig energieffektivitetsdirektivet (EED) og fornybardirektivet (RED).
Fornybardirektivet
Det opprinnelige direktivet om å fremme bruken av fornybare energikilder, RED I, ble lagt frem i 2009 og satte minimums bindende nasjonale mål for alle medlemsland med hensyn til andelen fornybar energi i EU som en prosentandel av brutto sluttforbruk av energi. Minimumsmålene, som varierte mellom medlemsstatene, sørget samlet for at det overordnede EU-målet på 20 % ble nådd. RED I ble vedtatt i 2011, men gjennom revisjonen (RED II) i 2018 ble dette målet hevet til et overordnet mål på 32 % innen 2030.
Revisjonen av RED II (RED III), er utformet for å reflektere de enda mer ambisiøse målene i klima- og energirammeverket for 2030 og etablere et felles system for å fremme energi fra fornybare kilder på tvers av ulike sektorer.
Norge har innført RED I (noe som også innebar godkjennelsen av et Europeisk samordningsorgan for de regulerende myndigheter innenfor energiområdet, s.k. ACER), men til tross for at denne høringen gjaldt nettopp RED III har Norge ennå ikke en plan for å innføre dette direktivet enda. Derfor har Kommisjonæren nå sendt et et brev til Norge og satt en frist som dersom den brytes, kan forårsake sanksjoner.
Energieffektiviseringsdirektivet
I 2012 ble EED vedtatt og etablerte dermed et sett med bindende tiltak for å hjelpe EU med å nå sitt energieffektivitetsmål innen 2020, der alle EU-land ble pålagt å bruke energi mer effektivt i alle stadier av energikjeden, inkludert energiproduksjon, overføring, distribusjon og sluttbruksforbruk. I 2018 ble dette politiske rammeverket oppdatert som et nøkkelelement i et overordnet energieffektivitetsmål.
12 år etter vedtaket har Norge fortsatt ikke implementert det og 23 organisasjoner har nå tatt initiativ til å be EU om å legge mer press på Norge.
Det å ikke innføre direktiver av denne art kan gi konkurransevridende effekter som på sikt hemmer moderniseringen av norsk næringsliv.
