EU’s Omnibusregulering når det gjelder bærekraft – hva betyr det?

Etter oppfordringer om å redusere den regulatoriske byrden som pålegges bedrifter, er EU klar til å reformere en rekke lover vedtatt under EUs Green Deal som krevde at bedrifter skulle håndtere klimaendringer. Med et mål om å redusere rapporteringskravene, vil Omnibus Simplification Package se på EUs taksonomi, direktivet om rapportering av bærekraft og direktivet om aktsomhetsvurderinger for bærekraft for bedrifter.
Vi er spent på om og hva som legges frem 26 februar 20, men alle eksperter er samstemt om at det er ingen grunn til å endre eller stoppe den prosessen man er midt oppe i nå.
Vår programvare vil til enhver tid reflektere aktuell standard.
Nedenfor finner du svar på fem viktige spørsmål om omnibus simplification Package. 

Hva er en omnibus?

Merriam-Webster definerer omnibus som noe «av, relaterer til eller sørger for mange ting på en gang». I sammenheng med lovgivning er det en bunt med lovforslag som vedtas samtidig for å oppnå et felles mål.

Den amerikanske kongressen bruker ofte omnibus-lovforslag for å pakke flere utgiftsforslag inn i en enkelt lovgivning. Individuelle utgiftsregninger pakkes sammen og vedtas i en enkelt stemme. Bruken av omnibus-lovforslag i EU er mindre vanlig, men det har skjedd.

I 2019 vedtok EU «Omnibus-direktivet» som endret New Deal for Consumers som ble vedtatt året før. Omnibus-direktivet, som offisielt fikk tittelen håndhevelses- og moderniseringsdirektivet, endret direktivet om urettferdig kommersiell praksis, direktivet om urimelige kontraktsvilkår, forbrukerrettighetsdirektivet og prisindikasjonsdirektivet.

Hva vil Omnibus-forenklingspakken ta for seg?

Etter et uformelt møte i rådets ledelse i midten av november, kunngjorde Ursula von der Leyen, president for EU-kommisjonen, sin intensjon om å fornye tre viktige bærekraftsforskrifter for å redusere byrden på bedrifter. Hun sa at rådet og kommisjonen vil ha en omnibus-lov som vil ta «en enorm tilnærming for å redusere i ett trinn, på alle de forskjellige feltene, det som er enighet om er for mye i dag. Vi vil se på trekanten taksonomi, CSRD, CSDDD.»

Som en del av European Green Deal ble en rekke direktiver vedtatt av EU for å tvinge bedrifter til å adressere klimaendringer og rapportere karbonutslipp. Målet er å overholde klimainitiativene til Parisavtalen, en internasjonal traktat som ble signert i 2015 for å forhindre klimaendringer ved å redusere klimagassutslippene til netto null innen 2050. EU adresserte dette gjennom tre viktige lovgivningstiltak.

I 2020 vedtok EU EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter. Taksonomien opprettet et klassifiseringssystem for bedrifter og investorer for å vite hvilke aktiviteter som anses som grønne eller klimavennlige.

I 2023 vedtok EU direktivet om bærekraftsrapportering for bedrifter. CSRD skapte krav til virksomheter om å rapportere klimagassutslipp og andre miljømessige, sosiale og styringsmessige handlinger. For store selskaper begynner generell rapportering i 2025 for regnskapsåret 2024. Små og mellomstore selskaper, ikke-EU-baserte selskaper og selskaper i sektorer med høye utslipp vil se rapporteringskrav bli utarbeidet og utgitt i 2025.

Den siste delen, Corporate Sustainability Due Diligence-direktivet, ble vedtatt i mai 2024. CSDDD, eller CS3D, skapte ytterligere rapporteringskrav, samt juridisk ansvar, for selskaper i forhold til deres forsyningskjede. Hensikten er ikke bare å regulere de direkte handlingene til et selskap, men også sikre at leverandørene deres overholder klima- og menneskerettighetsmålene.

Hva er målet med Omnibus Simplification Package?

I sin State of the Union-tale i 2023 fordømte von der Leyen overreguleringen av små og mellomstore bedrifter og ba om en reduksjon på 25 % i rapporteringsforpliktelsene til små og mellomstore bedrifter. På den tiden oppga hun ikke spesifikke forskrifter hun ønsket å ta opp, men det ble antatt å referere til det nylig vedtatte CSRD.

Etter hvert som omnibusforenklingspakken tar form, har reduksjonsmålet på 25 % vært et tilbakevendende tema, selv om det ikke er direkte uttalt. Mange eksperter stiller spørsmål ved hvordan reduksjonen skal måles og hvilke krav som kan kuttes.

På pressekonferansen i november uttalte von der Leyen: «Viktig er, og dette er noe vi ble enige om også i det uformelle rådet i dag, innholdet i lovene er bra. Vi ønsker å opprettholde det og vil opprettholde det. Men måten vi kommer dit på, spørsmålene vi stiller og datapunktene vi samler inn, tusenvis av dem, er for mye. Ofte overflødig. Ofte overlappende. Så det er vår oppgave å redusere denne byråkratiske byrden uten å endre det riktige innholdet i loven som vi alle ønsker.»

Endrer eller kombinerer Omnibus-forenklingspakken CSRD, CSDDD og taksonomi?

Det er mange spekulasjoner knyttet til innholdet i Omnibus-forenklingspakken. Det enkle svaret er at det ikke er helt klart hvilke tiltak pakken vil ta. Opprinnelig så det ut til at Omnibus-forenklingspakken ville kombinere CSRD, CSDDD og taksonomi i ett enkelt direktiv. Dette stammer fra språket som ble brukt av von der Leyen på pressekonferansen i november. Noen hevder imidlertid at dette bare var en språkforvirring.

Når jeg ser på omnibusdirektivet fra 2019, tror jeg at omnibusforenklingspakken vil følge en lignende vei for å endre, ikke slå sammen, CSRD, CSDDD og taksonomi gjennom en omnibuspakke. Interessant nok har andre advokater som er kjent med prosessen uttalt at EU utarbeider to versjoner av lovgivningen, og tilbyr begge tilnærmingene til kommisjonen.

Vil omnibus-forenklingspakken gjenåpne forhandlingene om CSRD, CSDDD og taksomoni?

Klimaaktivister blir stadig mer bekymret for at Omnibus Simplification Package vil åpne døren for nye forhandlinger om ordningene utover å forenkle rapporteringskravene. 

Det endelige utkastet til CSDDD, ble gjenstand for 45 dager med intense forhandlinger bak lukkede dører, tjuvstarter og politisk press. Til slutt ble en utvannet versjon av det endelige utkastet reforhandlet av rådet, og deretter sendt til parlamentet for godkjenning i april. 

CSDDD var en indikator på et bredere tilbakeslag på EUs grønne giv. Mange i industrien synes den burde vært sterkere og mer allmengyldig. Under valget til Europaparlamentet i juli spilte de regulatoriske byrdene på næringslivet en betydelig rolle. Det konservative European People’s Party kjørte en kampanje som la skylden for mange av byrdene på næringslivet på den grønne given. Det fungerte. EPP fikk seter. Miljøvennlige politiske partier klarte seg ikke like bra. De grønne-europeiske fri alliansen og Renew Europe så begge betydelige tap.

Denne endringen i mentalitet var synlig i påfølgende avstemninger. I november resulterte en avstemning om å utsette implementeringen av avskogingsforordningen i flere forslag om å redusere lovens omfang. Til slutt ble endringene begrenset til forsinkelsen, men det indikerer sannsynligheten for at Omnibus-forenklingspakken vil resultere i en debatt utover rapporteringskravene. Spesielt gitt valgresultatene og den nye retningen til EU.

Innsidere tror det første forslaget kan komme så snart som 26 februar 2025, selv om det er tvil om kommisjonen kan overholde den fristen. Når Kommisjonen har godkjent språket, vil det bli gjenstand for debatt i Parlamentet og Rådet.